onsdag 26. oktober 2011
fredag 14. oktober 2011
Babycall

Det er mange uker siden jeg leste om denne filmen og den fanget min interesse, noe som også var før jeg visste at Noomi Rapace og Kristoffer Joner spiller hovedrollene. Ingen av dem gjør noen dårlig jobb i denne filmen og de er virkelig troverdige ettersom de får frem indre konflikter i spillingen sin og virker som om ekte mennesker.
Filmens handling hentet fra filmweb sine sider: Anna og hennes 8 år gamle sønn Anders er på flukt fra Anders sin voldelige far. De flytter til hemmelig adresse i en gigantisk boligblokk. Anna er livredd for at eksmannen skal finne dem, og kjøper en babycall for å passe på Anders mens han sover. Men merkelige lyder slår inn på babycallen fra andre steder i blokka. Anna overhører det hun tror er mordet på et barn. Samtidig har Anders fått en mystisk, mørkhåret venn som kommer og går som han vil. Vet den nye vennen noe om lydene i babycallen? Hvorfor er det blod på tegningen til Anders? Er de fremdeles i fare?
Filmen sugde tak i meg og jeg slet veldig med meg selv for å finne ut av hva jeg skulle og ikke skulle tro på. Hvem er snille og hvem er slemme? Etter å ha sett traileren hadde jeg et klart inntrykk av hvordan handlingen i filmen kom til å være, men ble ganske overrasket over hvor feil jeg tok. Dette er svært positivt for denne filmen da den tar opp et tema som er ganske seriøst og gjør dette uten å gjøre filmen om til en klisjé. Selv om jeg allt i alt likte filmen og dens uventede vendinger må jeg innrømme at jeg sitter igjen med to spørsmål for mye etter filmen og føler at jeg mangler svar på dem. Likevel vil jeg anbefale alle som liker litt småskumle filmer om å vurdere turen til kinoen både på grunn av skuespillerprestasjoner og et fantastisk plott.
onsdag 12. oktober 2011
Film!

Kom nettopp hjem fra kinoen etter å ha sett Babycall, men fordi jeg må fokusere litt på lesing nå (pensum) tar vi heller omtalen litt senere. Dere får vente i spenning!
søndag 9. oktober 2011
Helgekos!

Av og til har man dager som bare føles helt perfekte. Jeg sitter her med fyr i ovnen, levende lys flere steder i leiligheten, nyoppdagede Antony & the Johnsons på Spotify, bikkja i "beinkroken" og bare tenker hvor fantastisk jeg har det. For første gang på lenge er jeg rolig inni meg. Jeg har funnet tilbake til meg selv. Dette er den jeg er og den jeg ønsker å være. De siste ukene har livet begynt å smile til meg igjen, jeg vet at jeg er sterkere enn jeg selv trodde og har fått bekreftet at den selvinnsikten jeg alltid har trodd jeg har hatt virkelig er der. Jeg har det livet jeg ønsker meg, og vil nyte denne tiden til det fulle!
(Så må jeg bare nevne at jeg har begynt å glede meg veldig til jul! Bare 76 dager igjen nå!)
lørdag 17. september 2011
Smilebånd
Jeg sitter som regel og leker meg rundt i forskjellige forum som tidsfordriv. Er alltid artig å møte på troll eller lignende. I kveld snublet jeg over en seriøs tråd, fremstilt på en humoristisk måte. Her er åpningsinnlegget:
"Jeg er litt irritert på sofaen min for tida. Ikke tale om at den gidder å holde seg på plass der jeg setter den. Pga stuas planløsning så passer det best at sofaen står foran et vindu. Og der henger gardinene... Jeg tror sofaen har falt for de gardinene, for den presser seg stadig inntil dem. Og det liker ikke jeg. Har jo ikke lyst til å ha huset fullt av sofardiner etter hvert.
Så, hva gjør jeg for å hindre nærkontakt mellom sofaen og gardinene? Sofaen har fått klar beskjed om å holde seg 15-20 cm unna gardinene, men neida. Har mest lyst til å sette dobbeltsidig teip under sofabeina for å holde den på plassen sin, men gulvet har lagt ned veto mot denslags.
Hvis noen har et smart råd mot en ulydig, vandrende sofa som ikke kjenner plassen sin så blir jeg veldig takknemlig. (Mulig sofaen min blir sur på deg, men det må du nesten bare leve med)"
Noen flere som synes denne fremstillingen med personifisering av husets interiør var herlig?
onsdag 14. september 2011
Lunatic!
Luna er litt smågal for tiden - uten tvil! Men alt har sin forklaring i at lillejenta mi når ha blitt stoooor jente og nettopp påbegynt sin første løpetid. I tillegg har jeg begynt å få tid til henne og jo mer vi trener jo mer har hu lyst til å trene. Vi forsøker å gjøre litt hver dag, enten det er innendørs eller utendørs. I dag var vi utendørs og trente sammen med Penny, Kelly og Vicky på fire bein og Astrid og Katarina på to bein. En artig gjeng med en god miks av raser. Når jeg kjøpte Luna så jeg for meg en sofagris som jeg skulle være ganske fornøyd med dersom hu kommer når jeg roper på henne, kan gå på plass i buret når jeg ber om det, sitter og ligger på kommando, slutter å hoppe eller hopper ned fra sofa når jeg sier "ned" og kanskje også å bli på kommando. Men da har jeg tydeligvis feil bikkje. Skulle forsøke meg på gi labb for første gang her om dagen. Det var 2-3 repetisjoner og så satt det. Går riktignok ikke så lett med alt, men ser at hu generelt sett ikke er ei dum jente.
Vi startet på nybegynnerkurs i midten av august, og det er noe ingen av oss angrer på. Hun blir kvitt usikkerheten sin i forhold til store hunder og vi lærer så utrolig mye. Dette er hva vi går gjennom og terper på når vi er på kurset (etterfulgt av ferdighet):
- sitt og bli (kan, avansert til bli når jeg går bak henne)
- ligg og bli (kan, avansert til bli når jeg går bak henne)
- innkalling (kan, men bør terpes)
- lineføring (bør trene mer på, men god fremgang)
- lineføring med stopp (bør trene mer på hvor hun er når hun stopper)
- lineføring med sitt (kan)
- kontakt (kan godt trene mer på)
- tannvisning til fremmede (kan ikke)
I tillegg til dette vil jeg at hun kan dette:
- slalom (igang med dette, men trenger litt mer trening)
- danse på to bein (kan)
- bjeffe på kommandoen (katt)
- gi labb (kan)
- rulle (tror hun forstå kommandoen, men ikke liker å gjøre den)
- hopp opp (kan)
- kommandoer på avstand (kan allerede sitt og ligg)
- stopp/sitt på innkalling (viste seg i dag at hun kan, om enn litt forsinka)
- gjennom/mellom (ikke startet på)
- på plass på min venstre side (jobber med saken, men sliter med å få henne inntil benet mitt når vi ikke står inntil vegg)
- krype (ikke begynt)
- sparke på kommando (ikke begynt, men ser potensiale)
- grave på kommando (ikke begynt, men jeg fikk visst kombinert hund og gravemaskin)
- bamse (ikke begynt)
- hoppe opp på rygg (ikke begynt)
- krysse ene forbein over det andre (ikke begynt)
- legge labben over snuta (ikke begynt)
- steppe litt med føttene (ikke begynt, men stort potensiale ettersom hu er veldig ivrig og utålmodig når vi begynner å trene)
- sende fram (ikke begynt)
- generelt agility (ikke begynt)
Så ja, jeg har mye å gjøre fremover. Det viktigste er jo det vi går gjennom på kurset, og spesielt lineføring. Bilder fra treningskter kommer etterhvert, jeg venter på fotografen.
torsdag 1. september 2011
B-daygirl
Tydeligvis så er det nettopp det jeg er i dag! Ble møtt på jobb av en kollega med en flaske vin i hånda, og den var visst til meg den :)
I år er det for første gang trist og sørgmodig at jeg blir et år eldre. Jeg har ingen følelser for denne dagen og er ikke den som hopper rundt og ønsker at alle skal vite jeg har bursdag (kanskje da litt selvmotsigende med dette innlegget). Følte ikke for å bli et år eldre nå med tanke på at ting i livet mitt allerede har fått meg til å føle meg gammel nok. Men jeg har vel ikke akkurat det store valget, i hvert fall ikke inntil det kommer en tidsmaskin.
Gratulerer med dagen til meg!
