Think Twice

Don't say what you're about to say Look back before you leave my life Be sure before you close that door Before you roll those dice Baby think twice Baby think twice for the sake of our love, for the memory For the fire and the faith that was you and me Baby I know it ain't easy when your soul cries out for higher ground 'Coz when you're halfway up, you're always halfway down But baby this is serious Are you thinking 'bout you or us

That's life

Jeg har ikke akkurat følt meg klar for å offentliggjøre dette for hele verden fordi jeg vet hvor mye tilbakemeldinger på dette kan påvirke humøret mitt i løpet av en brøkdel av et sekund. Derfor tenkte jeg at det var bedre å ta det her for å få det ut et lite øyeblikk, men uten at hele verden plutselig vet det. Det har seg nemlig slik at allerede dagen etter kjøp av leilighet fikk jeg vite at jeg må flytte dit alene, ikke helt alene altså - Luna blir med meg, men min kjære har valgt å ikke være min kjære lengre.

Det er så merkelig hvordan noen få ord fra ens kjære kan fjerne alt som føles trygt og godt og gjøre at du igjen føler at du må starte på nytt med alt her i livet. Plutselig står du der på bar bakke og husker verken hva du skulle spise til middag den dagen eller hvordan man går videre. Spesielt det siste har virket totalt ukjent for meg. Heldigvis har jeg en hel del gode venner, masse familie og til og med svigerfamilie (nå eks) som har vært god støtte for meg denne helgen.

Men det er vel på tide å akseptere at ting er slik de er og at jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg får se fram til at jeg igjen vet at det er jeg alene som må ta oppvaska og slippe å mase på min kjære for at han skal ta den, eller at jeg vet at det er jeg som må ut med Luna, uansett hvor mye det høljer ned ute. Som ei vennine sa: innimellom alt det gode her i livet kommer det dessverre noe vondt som gjør at du setter mer pris på alt det gode (hu sa det vel igrunn mer som at det innimellom alt det vonde kommer noe godt, men jeg valgte å heller se på det fra den positive vinkelen ettersom jeg ønske rå være en optimist). Jeg vet at jeg i bunn og grunn er heldig, jeg har dette siste halvåret blitt kjent med flere fantastiske mennesker og opplevd mye, og ikke minst sett at det er familier der ute som er enda mer familiære enn det min egen er, noe som gir meg håp for at jeg en dag kan være så heldig å få en slik svigerfamilie igjen.

I will survive!! (etterhvert.. må bare sutre meg gjennom ca 23,5 jentefilmer først, noen som joiner?)

Btw, den fine og nydelige Chris Medina sangen, er plutselig ikke like koselig å høre på lengre.

KRYPINN

Det er fantastisk å herved kunne meddele dere alle der ute at jeg nå har kjøpt mitt eget lille krypinn på nesten 80 kvm. Hvor spør du? Falkum selvfølgelig, svarer jeg!

Jeg har ikke akkurat holdt det skjult at jeg syns bosituasjonen de siste månedene har vært... tja, ikke helt topp. Visstnok er verandaen de skulle bygge til oss ferdig i slutten av juli (den de fremdeles ikke har startet på). Kan godt hende den er klar til da, men akkurat nå bryr jeg meg ikke så mye om det.

Flytting skjer fra sånn ca 1. august, noe som passer meg ypperlig. Hvis noen har lyst til å hjelpe til så er det bare å hyle ut!