tirsdag 28. desember 2010

Små hyggelig endringer

I mai skrev jeg at jeg hadde møtt mannen i mitt liv, noe dere kan lese om her. Nå ser det derimot ut til at denne lille karen har fått stor konkurranse. I sommer møtte jeg stadig vekk en koselig kar ute på byen, og nå i november/desember har vi også møttes edru og bare oss to. Hatt noen date'r og rett og slett klaffa. Det er rart å være tilbake igjen der jeg er nå, på starten av noe helt nytt. Vet at de neste ukene og månedene blir svært spennende. Fra i dag 28. desember 2010 er jeg offisielt ikke singel lengre. *Lykke*

(Bildet er lånt fra weheartit.com)

Jeg vet nå med sikkerhet at 2011 kommer til å bli et helt fantastisk år!!

mandag 27. desember 2010

Julen 2010

Da var nok en jul over, og dette året hadde vi en ny vri på det. Vi har pleid å feire samlet, både Mammas nærmeste familie, og Pappas. Dette har jo ført til at vi har blitt ganske mange på julaften og at vi har mistet litt av den roen som julekvelden skal handle om (etter min mening). Derfor delte vi oss i år. Jeg spiste middag nede hos Mamma sammen med henne, Mormor og Morfar, også åpnet jeg pakker og tok kaffen hos Pappa sammen med "bonusmor", "bonussøster" med følge, kusine og onkel. Fikk stadig vekk spørsmålet om jeg syns det var rart å plutselig feire annerledes, men det eneste jeg igrunn syns var litt merkelig var at jeg for første året ikke feiret med broren min.

Julaften i seg selv innebar mye kjøring fram og tilbake, og på den måten litt stress, men da var det veldig fint å kunne ta et lite stopp innom et hus på Limi på veien hjem til Pappa og få ønsket noen en god jul ansikt til ansikt.

Helga suste av gårde og gårsdagen var mildt sagt litt redusert, men tror ikke det bare har å gjøre med inntak kvelden før, kjennes ut som om det er noe som venter på det minst passende tidspunktet for å sprette fram og gjøre meg syk. Har nemlig null matlyst og dermed også null energi. Det kan jo forsåvidt også ha noe å gjøre med at jeg de siste ukene har vært opptatt nesten 24/7 og har hatt stor mangel på tid til å slappe av. Denne uka er det full jobb igjen, og jeg ser veldig fram mot helga, selv om den innebærer både feiring av nyttårsaften og eksamenslesing.

Så fort jeg er ferdig med eksamen på mandag er planen (men planer er jo til for å endres) å ta meg en kjøretur opp på hytta og lukke meg inne der noen dager. Tror jeg kan trenge å komme meg litt vekk fra alt kjas og mas og ting jeg burde gjøre og rett og slett bare gjøre akkurat de tingene jeg har lyst til å gjøre til enhver tid. Hvorfor er det sånn at en alltid skal bruke så masse tid på det en ikke vil eller egentlig orker å gjøre, mens det en finner glede i blir satt i bakerste rekke?

Satser uansett på at januar skal bli en fantastisk måned der jeg kan slappe av litt mer. Forløpig ser det ikke ut til at jeg har fast jobb og kan dermed ta det litt mer med ro og velge å jobbe de dagene jeg vil (og blir ringt etter selvfølgelig). Nå er det straks natta på meg, for nå sliter jeg med å holde meg våken..

torsdag 16. desember 2010

Perspektiv

Av og til kommer livet litt mer i perspektiv. På søndag, da jeg satt og var småirritert fordi jeg ikke fikk svar fra en god venn, satt det en kar i leiligheten sin på facebook og skrev sine siste ord "time will show". Han slet med mye mer enn jeg noen gang kan tenke meg, noe vi alle også visste om. Likevel klarte ikke vi, venner og bekjente, å få han til å tenke at livet var verdt å leve. Jeg hører nok til blant de som ses på som bekjent, og vil ikke skryte på meg noe annet. Og ja, det ville vært å skryte på seg noe, for de gangene jeg har møtt ham har det vært en varme fra han som en sjelden møter. Det er ikke mange samtalene jeg har hatt med ham, men de jeg har hatt har gitt meg mye. Husker han spurte meg om jeg hadde slettet han som venn på facebook, noe jeg svarte ærlig ja på, med begrunnelsen i at vi ikke har hatt kontakt siden ungdomsskolen. Samme kvelden ble han igjen lagt til igjen og via statusoppdateringer der har jeg sett at han har funnet glede i livet ved f eks at han flyttet inn i egen leilighet eller nådde treningsmålene sine. En har så lett for å tro at det går bra for mennesker fordi det er det en ønsker å tro, i stedet for å grave dypt og finne en sannhet som en kanskje ikke føler seg helt bekvem med.

Jeg startet dette året med et lignende innlegg som dette. Da var det ei jeg bodde i samme hus som i Argentina som ble utsatt for en ulykke. Det som er felles for begge disse dødsfallene er at verden mistet noen som spredte glede. Jeg skulle bare ønske at verden hadde klart å gi ham den samme gleden som han ga til verden, da hadde noen foreldre fremdeles hatt denne sønnen i livet, og vennene hans kunne fremdeles bli gledet av det store smilet hans. Dessverre er det ikke sånn, og jeg kan derfor bare håpe at han er på et bedre sted. Hvil i fred..

søndag 12. desember 2010

7,5 igjen

Da var årets siste ordinære eksamen tatt, og forutsatt at jeg har bestått alle gjenstår det nå kun 7,5 studiepoeng før jeg er ferdig med min bachelor i økonomi og administrasjon. Synes disse årene som student har flydd av gårde og det er skremmende å å stå her og skulle gå over i noe annet, kanskje allerede etter nyttår. Jeg har allerede kommet inn i noen prosesser vedrørende jobbsøking og har fått en del avslag, men også mange positive tilbakemeldinger. Det er uansett spennende å gå gjennom dette, og jeg føler at jeg finner ut nye ting om meg selv for hver jobbsamtale jeg har.

Selv om jeg er ferdig med ordinære eksamner, betyr ikke det at jeg har helt juleferie (fra skolen, jobb "får" jeg jo aldri ferie fra). Det gjenstår nå to eksamner som jeg skal ta i forsøk på å forbedre karakteren jeg har. Den førstkommende er organisasjonsfag på fredag, og den siste er driftsregnskap 3. januar.

Denne helgen unnet jeg meg riktignok litt ferie likevel. Var nemlig julebord med jobben i går. Jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg tror ikke jeg er noe egnet julebordemne (kanskje fordi jeg stopper å drikke før jeg blir kadese og ikke tre drinker etterpå). Det var for all del koselig, spesielt når jeg plutselig finner ut at mannen jeg har snakket med hele kvelden viser seg å være faren til en jeg gikk i klasse med i tre år, kameraten hans gikk med post hos oss fram til jeg var åtte år og at en annen på merkverdig vis vet hvilken tilknytning jeg har til omtrent alle kollegaene mine som jeg kjenner fra utenfor jobben. Jeg fant rundt midnatt ut at min besøkstid på julebordet var over og etter mye om og men (og at jeg mista to muligheter for å sitte på med noen inn til sentrum) kom jeg meg til sentrum, og dro med meg en kamerat ut på byen. Kanskje jeg ikke er noe bymenneske likevel? Eller kanskje det bare var det at det knapt var kjente folk ute? I hvert fall ble det tidlig retrett for meg og det var fantastisk å kunne sove ordentlig ut for en gangs skyld.

Dagen i dag skal brukes til å slappe av. Først på skjemaet (jada, jeg har planer selv om jeg skal slappe av) er kryssordløsing, etterfulgt av baking, vasking av klær og middag hos min kjære pappa.

søndag 5. desember 2010

Det perfekte rom

Ettersom forrige innlegg handlet om nye verdensborgere, føler jeg at det passer godt med å vise dere det jeg ser på som et perfekt barnerom. Ta dere en kjapp tur inn på denne linken. Den dagen jeg selv får barn håper jeg å kunne få til noe lignende dette!

Men nå får jeg være flink og komme meg tilbake igjen til eksamenslesing (late som i hvert fall).

fredag 3. desember 2010

En ny verdensborger

I dag fikk bestevenninna mi gjennom ungdomsskolen sin førstefødte, på hennes egen bursdag. Det var en fantastisk beskjed å få! Det er merkelig når den første av barndomsvennene får barn, jeg føler meg jo selv fremdeles så ung. Som den familieklare jenta jeg HAR vært, hadde jeg trodd at jeg skulle ane en liten sjalusifølelse i meg når jeg fikk høre det, men jeg er overlykkelig både over selve nyheten og for at jeg ikke er misunnelig på henne. Selv om jeg ikke er misunnelig, skal jeg innrømme at jeg begynte å se litt fram mot den følelsen barnefaren beskrev om å se barnet sitt for første gang, men slapp av dere framtidige besteforeldre: jeg skal fremdeles nyte å være ung noen år til før jeg får barn :)

(Bildet er lånt fra weheartit.com)

For dere som lurer er det en gutt som skal hete Jacob.

fredag 26. november 2010

onsdag 24. november 2010

Travel uke

Huhei som dagene går unna nå før eksamen. Ikke bare får jeg tilbud om å jobbe mye både her og der, men jeg skal jo gjerne klare å bestå eksamen også. Og med et hode som ikke er helt på plass om dagen så får jeg nok prøve å gjøre det beste ut av det. Til tross for at jeg nå har fått tre megaspennende tilbud for lørdagskvelden: disney-fest, innflyttingsfest og bursdagsfest. Ikke nok med det, selveste BESTE-BESTE-Anna og Tommy er i Skien i helga og det er de jo så altfor sjeldent.

Dessuten har Mamma og jeg endelig funnet en dag for jentekveld, nemlig fredag. Greit å ta det før alt eksamens- og julekjøret setter enda mer inn. Jeg har også funnet den mest fantastiske søte filmen med en av de mannlige skuespillerne jeg liker best: Justin Long. Filmen heter he's just not that into you. Noen som har sett den? En herlig film som inneholder sannheter som enhver singel person bør innfinne seg med før som siden. Til alle dere single der ute: vær så snill og tving deres mannlige single venner til å se denne, det ville gjort verden til et mye mer fantastisk sted!

Det er forøvrig bare en uke igjen til jeg for første gang i år kan sette på julesanger og virkelig nyte desember litt (i hvert fall for noen få timer før eksamen tikker inn).

lørdag 20. november 2010

Biblioteket

Denne lørdagen tenkte jeg å få tatt igjen litt lesing ettersom jeg hadde fri fra jobb. Har dessverre vært litt for sløv i det siste og eksamen er bare skremmende halvannen uke unna. Må innrømme at det er koselig å se igjen alle de gamle bibliotekardamene som jeg alltid snakket med da jeg en periode hadde det som omtrent fritidssyssel å være her. Nå er jeg eldre og ser litt annerledes på barn som sitter på biblioteket og bruker det som lekeplass. Planen var egentlig lesesalen, men den var visst stengt i dag pga barnearrangement i lokalene, derfor endte jeg opp med å plassere meg ved et tilfeldig bord. Det fungerte greit nok en stund det, til arrangementet i lesesalen var over. Tror dere at barna med foreldre dro hjem? Neida, så her sitter jeg med musikk i øret og har forsøkt å lese samme setningen fire-fem ganger. Men jaja, de er jo skjønne også disse barna :D

Ulempe nr 2 med å sitte blant alle bøkene i biblioteket er at det bordet jeg sitter ved er plassert midt mellom reiseskildringer, verdenshistorie og reisehåndbøker, for ikke å snakke om ordbøkene. Derfor består pausene mine av å fordype meg i alt jeg kan finne av bøker som for noen minutter kan bringe meg tilbake igjen til Sør-Amerika.

Da jeg kom hjem fra Italia litt tidligere enn forventet ble jeg fort irritabel over spørsmålene folk stilte. Mye fordi jeg ikke hadde noe svar på det de spurte om, jeg vet ikke hvorfor jeg ønsket så sterkt å komme meg hjem. Fram til nå i det siste hadde jeg lagt fra meg alt som fantes av planer og drømmer om å reise utenlands igjen, og jeg hadde omtrent gravlagt Nina - eventyreren. Når jeg bladde gjennom reiseskildringer fra Sør-Amerika kom jeg til å tenke på at kanskje det bare var Italia som ikke passet meg lengre? Jeg som pleide å kalle Italia for mitt andre hjemland føler nå en mye større tilhørighet til Sør-Amerika, ikke bare Argentina, men også de andre landene jeg besøkte. Jeg MÅ tilbake! Vet bare ikke når, hvor eller med hvem, men Sør-Amerika skal jeg tilbake til en gang!

mandag 15. november 2010

Leiligheten "min"

Jeg våknet til en telefonsamtale i dag morges, det var fra en eiendomsmegler. Leiligheten jeg hadde sett på og som jeg nesten allerede hadde begynt å kalle for min, var det nå kommet inn et bud på. Det var litt sørgelig et øyeblikk å tenke på at min leilighet ikke skulle få bli min likevel. Dessverre har jeg ingen mulighet til å overgå budet som var lagt inn, håpet mitt var at leiligheten skulle ligge på markedet noen uker til sånn at jobbsituasjon kunne bli litt mer avklart først, derfor har jeg funnet ut at livet igrunn er ganske bra akkurat sånn som det er nå.

Her jeg sitter i sofaen kan jeg se rundt på veggene i leiligheten jeg leier og bli påminnet hvorfor jeg ikke bør kjøpe meg leilighet. Spesielt gjelder denne påminnelsen når jeg ser bort på det som henger på veggen over senga: et stort vevd veggteppe med et dagligdags motiv fra en landsby i Peru. Et annet sted på samme vegg henger en kopi av et gammelt britisk kart, svidd inn i et stykke skinn. På diverse andre vegger henger det minner jeg har tatt med meg hjem fra ferier i land både nært og fjernt. Hvorfor skal jeg gi avkall på å kunne ta meg slike turer i framtiden for å kunne si at jeg har et eget sted som jeg selv eier? Kanskje jeg rett og slett bare bør prise meg lykkelig for at jeg fremdeles er jobbsøkende, og bare nyte det at jeg nå kan være litt mindre ansvarlig enn det jeg må være med en fast fulltids jobb og et førstehjemslån?

Som alle andre har jeg jo tenkt tanken om at Norsk Tipping snart ringer meg og forteller at jeg kan få det hjemmet jeg vil, slippe lån og fremdeles ha godt med penger til å reise rundt for. Dessverre har Norsk Tipping og jeg ikke helt fått den gode kontakten enda og jeg får nøye meg med å få meldinger på mobilen med beskjeden om gevinst (noe som tyder på at det er lav premie), mens jeg venter på at "forholdet" vårt skal utvikle seg til å involvere samtaler over telefon i tillegg.

torsdag 11. november 2010

Den teknologien..

Da jeg var på en av de månedlige kveldene med IKT Grenland på Klosterøya for ikke så mange ukene siden kom jeg i snakk med en lærer fra høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter å ha snakket med ham en stund ble jeg litt nysgjerrig på hvor "store" disse møtene var, kom folk virkelig milevis fra for å høre hva som ble sagt og være med på dette? Neida, svaret var enkelt: han bor her i Grenland. Dette svaret ga meg bare enda flere spørsmål: Har han permisjon fra jobben? Pendler han (ja ser det ulogiske her)? Er han forsker og har basen sin her? Svaret var ikke så komplisert, det bare var ikke i mine tanker. Jeg har vært fullstendig klar over at løsningen var der, men her ikke vært så mye borte i den selv. Han holdt undervisningen her, mens studentene hans satt foran en skjerm i Trøndelag.

I dag opplevde jeg det samme selv. Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg høre på Stormberg-gründeren Steinar J Olsen. Det var rigget til med scene i lokalet og jeg gledet meg nesten som en liten unge. Stormberg er et firma jeg drømmer om å kunne jobbe for en dag i fremtiden, og ettersom jeg nå er på leting etter en jobb, tok jeg med meg CV'en - bare sånn i tilfelle. Planen var uansett å ta en liten prat med denne karen etter at han var ferdig med å snakke. Overraskelsen var dermed stor da han dukker opp på et lerret! Det tekniske fungerte bra, og det han snakket om var både interessant og lærerikt, men det ble et ørlite sjokk. Derfor ble det ikke noen prat med ham denne gangen og jeg før prøve å gi Stormberg et lite vink om at jeg eksisterer på en annen måte.

På mange måter synes jeg det er fantastisk at det finnes denne muligheten med teknologien, spesielt for en mann som Olsen som jeg har sett på Twitter at stadig vekk er rundt omkring for å holde foredrag. Selvfølgelig må jo han også få muligheten til å være litt hjemme med familie og ikke bare reise rundt. Derimot skal jeg innrømme at jeg savnet litt det personlige ved foredraget ettersom jeg nå ikke hadde en fysisk person der. Føltes et lite øyeblikk som om jeg var i en eller annen scifi-film, men det er nok dette som er framtida. Jeg ser absolutt mulighetene rundt det, og spesielt for oss reiseglade som kan ligge i en hammock og slappe av med laptopen på fanget og forelesning på skjermen.

Noe som får meg til å tenke på en video venninna mi, Elisabet, viste meg for ikke så lenge siden:

Litt skummelt å se dette igrunn. Legg bare merke til alle småbevegelsene som er lagt inn, og at munnen beveger på seg. Det er nå jeg begynner å tenke at filmer som iRobot kanskje kan bli virkelighet en dag.

mandag 8. november 2010

Stormberg

For et drøyt halvt år siden var jeg på et seminar om sosiale medier ved HiT, foreleseren var den dyktige Stormberg-gründeren Steinar J. Olsen, en kar som virkelig kan dette med å profilere seg og bedriften sin via sosiale medier. (les mer om dette på bloggen til Siri Ikke bare er han dyktig på dette, men han er også flink til å formidle budskap og tips der han står foran en forsamling. Det var en sann glede å høre på han den gangen, og tror dere ikke jeg nå får muligheten ennå en gang.


(Bildet er hentet fra Steinars blogg)

I lokalavisa i dag sto det en annonse om at GREP - kompetanseutvikling Grenland inviterer til åpen dag på torsdag. Det er mye som står på planen på stevneplassen den dagen og det siste på skjemaet er nettopp Mr Stormberg som skal snakke om samfunnsansvar og inkluderende arbeidsliv. Det skal bli utrolig givende å høre på han igjen og jeg anbefaler alle som kan å komme seg dit den dagen, både for å knytte nettverk med bedrifter og for å få med seg denne fantastiske mannen som virkelig har funnet oppskriften på hvordan en bedrift bør føres!

søndag 31. oktober 2010

Fulle menn

Er det noe rart jeg alltid har hatt en liten forkjærlighet for fulle menn? Altså ikke de som er såpass fulle at de ikke klarer å stå på egne ben, eller de som alltid skal begynne å krangle. Neida, det er nok snakk om de som blir sjarmerende eller snille. Eller slik som i dag når jeg satt i billettluka på Skagerak Arena og det kommer en berusa Start-supporter bort til meg og det første han sier er: Vil du gifte deg med meg?

Det finnes vel ikke noe mer hyggelig enn å bli fridd til av en helt fremmed mann? (Når jeg leser denne setningen begynner jeg riktignok å vurdere om jeg har et eller annet galt gen eller er litt skrudd i hodet). For å betrygge Mamma: jeg svarte høflig nei. Sørlendingen ga seg ikke og spurte flere ganger, men fikk kun det samme svaret fra meg. Til slutt måtte han jo finne ut hvorfor jeg ikke ville gifte meg med han og spurte om jeg syns han var kjekk og bra å se på. De som kjenner meg vet at jeg ikke er den som er redd for å svare tilbake at: jo, jeg syns absolutt du er kjekk. For det var han virkelig. Han lurte fælt på hva som da kunne være grunnen til at jeg ikke ville si ja, og da måtte jeg helt ærlig si at det er fordi han heier på feil lag. Skjorta skal være sort og hvit, IKKE sort og gul. Det er nok med én Start-supporter i familien (no offence Madde).

Men tilbake igjen til fulle menn - ja, slike som han her kan være litt sjarmerende og gi dagen et lite ekstra lyspunkt. (Noe som sikkert ville vært litt annerledes om jeg ikke hadde funnet karen attraktiv i det hele tatt).

Uansett - HEIA ODD!!! Tap/uavgjort for Aalesund neste gang, og seier for Odd gir en fjerdeplass!!!

fredag 29. oktober 2010

Facebook

De siste årene har facebook blitt en del av nærmest alles hverdag, og Norge er på verdenstoppen i antall brukere i forhold til innbyggertall. Jeg har både sett og opplevd hvordan mangel på facebook, eller mangel på å sjekke facebook jevnlig, kan gjøre at en faller litt utenfor, og på en måte ikke får med seg det som skjer der ute i verden i like stor grad. Det er nettopp denne delen som gjør at jeg fremdeles er på facebook. Jeg føler sjelden et behov for å skulle fortelle hva jeg gjør hele tiden, eller publisere tester som viser hvor mye kunnska jeg har på et eller annet unyttig felt. Heldigvis har jeg også klart å holde meg unna spill som farmville, så jeg bruker heller mange timer på andre meningsløse tidsfordriv.

Av og til tenker jeg at kanskje folk som f eks "stebroren" min har rett. Hvis en vil invitere venner med på en fest eller lignende, så bør en ta opp telefonen og taste inn nummeret i stedet for å huke av mennesker på en liste. Hvis en tenker etter, hvor mye kontakt har mennesker med hverandre utenfor facebook? Her om dagen tok jeg meg selv i å si at det ikke var nødvendig for meg å ringe ei venninne for å høre hva som skjer i hennes liv fordi jeg får med meg alt via hennes statusoppdateringer på facebook. Der og da var det ment som en spøk, men denne spøken fikk meg til å tenke litt - ligger det kanskje en liten sannhet i det? At jeg ikke ringer denne venninnen for en liten prat fordi jeg har inntrykket av at jeg får med meg alt som skjer.


Jeg vet at det er flere enn meg der ute som savner den barndomstida vi hadde, da vi måtte ringe til hustelefonen for å høre om noen var hjemme, og hvis de ikke var det så fikk vi bare prøve å ringe igjen. Den samme tida syklet vi i opptil et kvarter bare for å ringe på en dør for å høre om noen ville ut og leke. Dessuten var vi bedre i stand til å legge planer når vi først så hverandre. Det var tider det... Teknologien har ført oss langt, og er et stort hjelpemiddel, men vi har også mistet mye av det menneskelige og sosiale ved oss. Samtidig tror jeg vi også begynner å bli mer bevisst på det, og at dette er en grunn til at mange i større grad tar avstand fra facebook.

For meg har facebook vært både en velsignelse og en forbannelse. Jeg er født nysgjerrig, og for meg er dermed facebook fantastisk å ha. Til en viss grad... Legger ofte merke til hvor mye jeg skulle ønske at jeg ikke visste om enkelte personer. Når jeg i tillegg er jente og har den medfødte evnen til å overanalysere, kan det nesten gå på helsa løs - i hvert fall den psykiske. Av den grunn tenkte jeg i dag, nok en gang, at facebook ikke kan være noe for meg lengre, at det er enkelte ting det er bedre å ikke vite. Likevel vet jeg at jeg kommer til å fortsette å bruke facebook, paradoksalt nok på grunn av nettopp det sosiale og av frykten for å gå glipp av noe.

søndag 24. oktober 2010

Ny start --> ny blogg

Nå er det noen måneder siden jeg ble singel og følte at jeg måtte starte livet mitt litt på nytt og finne ut av hva jeg ønsker å prioritere i livet mitt. Sommeren har mildt sagt ikke blitt brukt til dette på grunn av enkelte distraksjoner, men nå er jeg derimot mer klar enn på lenge for å bli kjent med meg selv og hva jeg vil. Med ny frisyre, en halv ny garderobe og ikke minst nytt bosted er jeg nå klar for å ha Nina i fokus!

Det jeg allerede har funnet ut som er meg kan vel beskrives helt enkelt med dette bildet (som er lånt fra ewallpapers.eu):

I litt for lang tid glemte jeg hvor befriende det er å bare komme seg ut i frisk luft, og spesielt ut i skogen.

Nå er det derimot mye bedre tid for å se Molde - Odd enn for blogging så jeg takker for meg denne gang.