fredag 26. november 2010

onsdag 24. november 2010

Travel uke

Huhei som dagene går unna nå før eksamen. Ikke bare får jeg tilbud om å jobbe mye både her og der, men jeg skal jo gjerne klare å bestå eksamen også. Og med et hode som ikke er helt på plass om dagen så får jeg nok prøve å gjøre det beste ut av det. Til tross for at jeg nå har fått tre megaspennende tilbud for lørdagskvelden: disney-fest, innflyttingsfest og bursdagsfest. Ikke nok med det, selveste BESTE-BESTE-Anna og Tommy er i Skien i helga og det er de jo så altfor sjeldent.

Dessuten har Mamma og jeg endelig funnet en dag for jentekveld, nemlig fredag. Greit å ta det før alt eksamens- og julekjøret setter enda mer inn. Jeg har også funnet den mest fantastiske søte filmen med en av de mannlige skuespillerne jeg liker best: Justin Long. Filmen heter he's just not that into you. Noen som har sett den? En herlig film som inneholder sannheter som enhver singel person bør innfinne seg med før som siden. Til alle dere single der ute: vær så snill og tving deres mannlige single venner til å se denne, det ville gjort verden til et mye mer fantastisk sted!

Det er forøvrig bare en uke igjen til jeg for første gang i år kan sette på julesanger og virkelig nyte desember litt (i hvert fall for noen få timer før eksamen tikker inn).

lørdag 20. november 2010

Biblioteket

Denne lørdagen tenkte jeg å få tatt igjen litt lesing ettersom jeg hadde fri fra jobb. Har dessverre vært litt for sløv i det siste og eksamen er bare skremmende halvannen uke unna. Må innrømme at det er koselig å se igjen alle de gamle bibliotekardamene som jeg alltid snakket med da jeg en periode hadde det som omtrent fritidssyssel å være her. Nå er jeg eldre og ser litt annerledes på barn som sitter på biblioteket og bruker det som lekeplass. Planen var egentlig lesesalen, men den var visst stengt i dag pga barnearrangement i lokalene, derfor endte jeg opp med å plassere meg ved et tilfeldig bord. Det fungerte greit nok en stund det, til arrangementet i lesesalen var over. Tror dere at barna med foreldre dro hjem? Neida, så her sitter jeg med musikk i øret og har forsøkt å lese samme setningen fire-fem ganger. Men jaja, de er jo skjønne også disse barna :D

Ulempe nr 2 med å sitte blant alle bøkene i biblioteket er at det bordet jeg sitter ved er plassert midt mellom reiseskildringer, verdenshistorie og reisehåndbøker, for ikke å snakke om ordbøkene. Derfor består pausene mine av å fordype meg i alt jeg kan finne av bøker som for noen minutter kan bringe meg tilbake igjen til Sør-Amerika.

Da jeg kom hjem fra Italia litt tidligere enn forventet ble jeg fort irritabel over spørsmålene folk stilte. Mye fordi jeg ikke hadde noe svar på det de spurte om, jeg vet ikke hvorfor jeg ønsket så sterkt å komme meg hjem. Fram til nå i det siste hadde jeg lagt fra meg alt som fantes av planer og drømmer om å reise utenlands igjen, og jeg hadde omtrent gravlagt Nina - eventyreren. Når jeg bladde gjennom reiseskildringer fra Sør-Amerika kom jeg til å tenke på at kanskje det bare var Italia som ikke passet meg lengre? Jeg som pleide å kalle Italia for mitt andre hjemland føler nå en mye større tilhørighet til Sør-Amerika, ikke bare Argentina, men også de andre landene jeg besøkte. Jeg MÅ tilbake! Vet bare ikke når, hvor eller med hvem, men Sør-Amerika skal jeg tilbake til en gang!

mandag 15. november 2010

Leiligheten "min"

Jeg våknet til en telefonsamtale i dag morges, det var fra en eiendomsmegler. Leiligheten jeg hadde sett på og som jeg nesten allerede hadde begynt å kalle for min, var det nå kommet inn et bud på. Det var litt sørgelig et øyeblikk å tenke på at min leilighet ikke skulle få bli min likevel. Dessverre har jeg ingen mulighet til å overgå budet som var lagt inn, håpet mitt var at leiligheten skulle ligge på markedet noen uker til sånn at jobbsituasjon kunne bli litt mer avklart først, derfor har jeg funnet ut at livet igrunn er ganske bra akkurat sånn som det er nå.

Her jeg sitter i sofaen kan jeg se rundt på veggene i leiligheten jeg leier og bli påminnet hvorfor jeg ikke bør kjøpe meg leilighet. Spesielt gjelder denne påminnelsen når jeg ser bort på det som henger på veggen over senga: et stort vevd veggteppe med et dagligdags motiv fra en landsby i Peru. Et annet sted på samme vegg henger en kopi av et gammelt britisk kart, svidd inn i et stykke skinn. På diverse andre vegger henger det minner jeg har tatt med meg hjem fra ferier i land både nært og fjernt. Hvorfor skal jeg gi avkall på å kunne ta meg slike turer i framtiden for å kunne si at jeg har et eget sted som jeg selv eier? Kanskje jeg rett og slett bare bør prise meg lykkelig for at jeg fremdeles er jobbsøkende, og bare nyte det at jeg nå kan være litt mindre ansvarlig enn det jeg må være med en fast fulltids jobb og et førstehjemslån?

Som alle andre har jeg jo tenkt tanken om at Norsk Tipping snart ringer meg og forteller at jeg kan få det hjemmet jeg vil, slippe lån og fremdeles ha godt med penger til å reise rundt for. Dessverre har Norsk Tipping og jeg ikke helt fått den gode kontakten enda og jeg får nøye meg med å få meldinger på mobilen med beskjeden om gevinst (noe som tyder på at det er lav premie), mens jeg venter på at "forholdet" vårt skal utvikle seg til å involvere samtaler over telefon i tillegg.

torsdag 11. november 2010

Den teknologien..

Da jeg var på en av de månedlige kveldene med IKT Grenland på Klosterøya for ikke så mange ukene siden kom jeg i snakk med en lærer fra høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter å ha snakket med ham en stund ble jeg litt nysgjerrig på hvor "store" disse møtene var, kom folk virkelig milevis fra for å høre hva som ble sagt og være med på dette? Neida, svaret var enkelt: han bor her i Grenland. Dette svaret ga meg bare enda flere spørsmål: Har han permisjon fra jobben? Pendler han (ja ser det ulogiske her)? Er han forsker og har basen sin her? Svaret var ikke så komplisert, det bare var ikke i mine tanker. Jeg har vært fullstendig klar over at løsningen var der, men her ikke vært så mye borte i den selv. Han holdt undervisningen her, mens studentene hans satt foran en skjerm i Trøndelag.

I dag opplevde jeg det samme selv. Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg høre på Stormberg-gründeren Steinar J Olsen. Det var rigget til med scene i lokalet og jeg gledet meg nesten som en liten unge. Stormberg er et firma jeg drømmer om å kunne jobbe for en dag i fremtiden, og ettersom jeg nå er på leting etter en jobb, tok jeg med meg CV'en - bare sånn i tilfelle. Planen var uansett å ta en liten prat med denne karen etter at han var ferdig med å snakke. Overraskelsen var dermed stor da han dukker opp på et lerret! Det tekniske fungerte bra, og det han snakket om var både interessant og lærerikt, men det ble et ørlite sjokk. Derfor ble det ikke noen prat med ham denne gangen og jeg før prøve å gi Stormberg et lite vink om at jeg eksisterer på en annen måte.

På mange måter synes jeg det er fantastisk at det finnes denne muligheten med teknologien, spesielt for en mann som Olsen som jeg har sett på Twitter at stadig vekk er rundt omkring for å holde foredrag. Selvfølgelig må jo han også få muligheten til å være litt hjemme med familie og ikke bare reise rundt. Derimot skal jeg innrømme at jeg savnet litt det personlige ved foredraget ettersom jeg nå ikke hadde en fysisk person der. Føltes et lite øyeblikk som om jeg var i en eller annen scifi-film, men det er nok dette som er framtida. Jeg ser absolutt mulighetene rundt det, og spesielt for oss reiseglade som kan ligge i en hammock og slappe av med laptopen på fanget og forelesning på skjermen.

Noe som får meg til å tenke på en video venninna mi, Elisabet, viste meg for ikke så lenge siden:

Litt skummelt å se dette igrunn. Legg bare merke til alle småbevegelsene som er lagt inn, og at munnen beveger på seg. Det er nå jeg begynner å tenke at filmer som iRobot kanskje kan bli virkelighet en dag.

mandag 8. november 2010

Stormberg

For et drøyt halvt år siden var jeg på et seminar om sosiale medier ved HiT, foreleseren var den dyktige Stormberg-gründeren Steinar J. Olsen, en kar som virkelig kan dette med å profilere seg og bedriften sin via sosiale medier. (les mer om dette på bloggen til Siri Ikke bare er han dyktig på dette, men han er også flink til å formidle budskap og tips der han står foran en forsamling. Det var en sann glede å høre på han den gangen, og tror dere ikke jeg nå får muligheten ennå en gang.


(Bildet er hentet fra Steinars blogg)

I lokalavisa i dag sto det en annonse om at GREP - kompetanseutvikling Grenland inviterer til åpen dag på torsdag. Det er mye som står på planen på stevneplassen den dagen og det siste på skjemaet er nettopp Mr Stormberg som skal snakke om samfunnsansvar og inkluderende arbeidsliv. Det skal bli utrolig givende å høre på han igjen og jeg anbefaler alle som kan å komme seg dit den dagen, både for å knytte nettverk med bedrifter og for å få med seg denne fantastiske mannen som virkelig har funnet oppskriften på hvordan en bedrift bør føres!