Sjefsavgjørelse

I går fant jeg ut at det var på tide å vise hvem som er sjefen i forholdet (legg merke til at dette blir sagt med et lite glimt i øyet og ikke er helt seriøst ment) og jeg satte ned foten ang å leie en leilighet vi vurderte. Og gjett om jeg er glad for det nå!!!!! Etter å ha sett en annonse i avisa fant vi den mest perfekte leiligheten vi kunne tenke oss. Minus for min side er at det ikke er parkering noe annet sted enn uti gata, minus for gutten er at leiligheten ikke er ferdig før om to mnd og han skulle gjerne sett å ha flyttet inn et sted fortest mulig (selv om jeg ikke har noe imot å drøye det litt ettersom jeg har tre mnd leie igjen siden jeg ikke har sagt opp leieavtalen før i dag). Uansett er leiligheten nydelig og jeg kan nesten ikke vente med å sette mitt... eehm.. vårt blir det vel, preg på det.

Tjohei som det går

Føles det riktig så føles det riktig, og dermed basta! I løpet av den siste uka har det skjedd mye. På fredag fikk jeg telefonen jeg har ventet på, den som bekreftet at jeg ble tilbudt en fulltids jobb i en bedrift ikke så langt unna. Etter litt tenketid i helga valgte jeg å akseptere tilbudet og jeg er fra og med torsdag i fullt arbeid. Det blir en rar opplevelse, og det er nok en litt tøff periode jeg har foran meg med mye å lære. Ikke nok med det, men det har også vist seg at Gutten og jeg har hatt like tanker rundt oss to, og ingen av oss ser poenget med hvert vårt bosted, når vi uansett er sammen hele tida. Dagene går dermed litt med til å finne et sted å leie som er stort nok for oss begge to. Har noen steder vi ønsker å se litt nærmere på, og så får tida vise hvor vi ender opp. Heldigvis er vi begge enig i at Skien er stedet å bo. Denne uka vil dermed bestå av noen visninger litt her og der, og ikke minst nipugging av alt jeg må kunne i den nye jobben.

Leselyst og dommedag

Føler nesten at det er litt synd på Gutten for tida. Har skaffet han jobb og denne uka har det ført til at han har hatt noen kjempelange dager på jobb. Han er gørrsliten når han kommer hjem, g vi har i det siste endt opp med å legge oss så tidlig som kl 21. I går hadde han funnet ut at han ville ligge og lese litt på senga, så der lå vi med hver vår bok. Men den som sovna med boka perfekt liggende i hånda, det var han. Var sjeleglad da jeg ikke vekket han når jeg tok vekk boka.

(Bildet er lånt fra weheartit.com)

På formiddagen i går (ettersom jeg for tiden har tatt meg friheten til å ha litt ferie) ble jeg endelig ferdig med en bok jeg har holdt på med siden jula 2009. Det er Dan Browns The Lost Symbol. En helt grei bok. Kjenner jeg begynner å bli litt smålei av Dan Brown. Liker veldig godt mystikken rundt alt i bøkene hans og alt det en kan lære (hvis en velger å tro at det er sant), men her synes jeg han har gjort noen alvorlige feil. Ikke les videre hvis du er redd for spoiler!! Det har seg nemlig slik at vi får vite tankene til "skurken" Mal'akh. Han tenker tilbake til tida da han satt i fengsel sammen med en milliardærarving, sønnen til Peter Solomon. Han forteller mye om hvordan han fikk lurt til seg pengene til denne gutten osv. Dette er jo forsåvidt greit nok, men når en da leser videre i boka og finner ut at Mal'akh er denne gutten(!!) da føler jeg det blir litt teit og feil. Hvilken mann dikter opp at han har vært en annen i samme rom som seg selv i sine egne tanker. Hadde det vært at han hadde fortalt om denne tida til en annen, så hadde det vært en annen ting, eller dersom han hade vært schizofren. Nei, dette ble litt for teit for meg. Må derimot innrømme at det samtidig ikke var noe stort sjokk, det var relativt tidlig i boka at jeg tenkte at det kanskje kunne være ene og samme person, men la det vekk pga at det ikke stemte med tankene hans.

I dag er det forresten litt dommedag. Jeg får (sannsynligvis) endelig beskjed angående noe som har opptatt en del av tida mi i det siste og dette kommer til å påvirke tida mi framover en del og ikke minst kan det påvirke mine valg senere i livet også og hvor jeg til slutt ender opp. Dagen i dag skal forhåpentligvis gå med til jobbsøking, pensumlesing, vasking og sosialt liv med Trine Marie.

Drømmesnakk

Jeg vet at jeg har en uvane, og jeg er ikke flau over den. Synes igrunn dette er den beste uvanen det går an å ha!! Jeg snakker nemlig i søvne. Ikke hver natt, men noen netter. I dag våknet jeg dermed opp til en herlig stemme som kunne fortelle meg om nattas samtale. Her kommer et lite utdrag av samtalen:

Nina: Jeg fant skattekista!
Gutten: Hvor var den da?
Nina: Bak en pyntegjenstand.


(Bildet er lånt fra weheartit.com)

Må bare le jeg. Mulig dette er morsomt bare fordi jeg ikke kan huske noe som helst av drømmen jeg hadde eller fordi jeg ikke har vært borti noe som kan minne om skattekiste de siste dagene (en drømmer jo gjerne om noe som har opptatt tankene nylig). Jeg er imponert over at det var mulig å ha en samtale med meg, men så herlig det er at Gutten husker noe av den! Lurer virkelig på hvor denne drømmen kommer fra! Kanskje et ønske om å finne en skatt sånn at jeg har råd til å by over på leiligheten jeg vil ha? Eller ha råd til å dra på de reisene jeg vil?

2011

Jeg lever fortsatt altså.. Det er bare det at disse dagene som for meg er morsomme, interessante, romantiske og spennende, vil nok for dere ikke virke fullt så spennende. Tror det holder i massevis at jeg plager familie og venner med hvor forelska jeg er. Grunnen til at jeg nå blogger er derfor å bare gi litt lyd fra meg og si at jeg har det bra, men også fordi jeg kjeder meg da Gutten har fått jobb og jeg har nettopp tatt meg ferie, så da sitter jeg her og prøver å få tida til å gå. Er jo nok av ting å gjøre, bare i dag skal jeg forberede meg til jobbsamtale i morgen, levere bilen på etterkontroll (gikk ikke gjennom Eu-kontrollen første gang), handle litt diverse nødvendig her og der, hente klær hos Pappa, ta oppvask/vaske leiligheten og ikke minst forsøke å slappe av litt. Kanskje like greit at Gutten ikke kommer "hjem" fra jobber før kl ti i kveld.