Luna

Da har verdens nydeligste skapning kommet i hus. Jeg er svært overrasket over hvor lite redd og nervøs hu var. Vi hentet henne i Mjøndalen og satt med henne på fanget hele veien hjem. Det tok ikke lang tid før hu la seg godt til rette for å sove. De små øyeblikka hu var våken gikk halen fram og tilbake i ett. Turen gikk først innom svigerfamilien, og der var hun litt mer skeptisk, hun brukte vel ca to min bare over dørstokken. Der inne ventet jo et stort beist på henne (i form av en veldig nysgjerrig, men snill drever). Det tok lang tid før hun torte å gå noe mer enn bare mellom Gutten og meg. Før vi dro derfra hadde hun derimot tort å utforske hele stua, dreveren, kjøkkenet og sovnet i sofaen. Videre gikk turen til Mamma og der var hun med en gang mye tøffere. Vi har nok en framtidig hundepasser der, for det tror jeg må ha vært kjærlighet ved første blikk (slik det var med svigermor også).

(Luna er hun til høyre)

Natta var både vi og mange andre spent på. Vi luftet henne før vi la oss sånn ca kl 23, så ble det halv to, halv fire, fem og så til slutt åtte. Denne siste intervallen hadde hun sovet uten Guttens hånd inn i buret til henne, så det er vi veldig stolt over. De gangene vi var ute med henne var det fordi hun var flink nok til å pipe når hun måtte ut. Vi har nok vært heldig med henne inne nå denne første dagen, men så har vi også vært ute med henne ganske ofte også. Når vi satt og spiste frokost i dag tidlig hadde hun sine første minutter der hun ikke fikk full oppmerksomhet, og tror dere ikke at den flinke lille jenta gikk og la seg i buret sitt. Er vel unødvendig å si at vi synes denne lille skapningen er perfekt?