Min kjære Morfar

Stille suser vinden
om hjemmet du elsket.
Takk, nikker blomstene
du vernet så tro.
Farvel kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden
"sov i ro".

I'm alive!

Uff, for en elendig blogger jeg er. Har ikke gitt lyd fra meg på over to uker. Jeg er fortsatt i live altså. De siste ukene har vært stressende og slitsomme, men samtidig fine. Det har vært mye tid med familien, selv om årsaken til dette ikke var av den beste. Det er rart å se hvordan prioriteringene en har for tidsbruken sin i løpet av noen få minutter endres fullstendig. I tillegg til de endrede tidsprioriteringene er det også en annen grunn til at jeg ikke har blogget; jeg nekter å være heloppslukt i mitt liv som valpemor, og i min streben etter å ikke være oppslukt velger jeg å skjule på bloggen at jeg egentlig er oppslukt.

Det var litt herlig å være med likesinnede i Sverige på søndag. Tror vi var lenger inne i dyrebutikken enn vi var i noen annen butikk. Med meg i butikken var Johansen-klanen. Den fantastiske familien jeg har kommet inn i, tror aldri jeg har opplevd slik gjestfrihet før. Om nøyaktig en time og tre kvarter blir jeg hentet her på jobb og vi skal alle sammen kjøre oppover til Hemsedal for en fantastisk og hyggelig helg. Det skal bli godt humør, masse sol, skiturer og masse kos!

Ettersom leiligheten min er så godt som fullstendig pakket ned blir det dessverre dårlig med bilder fra denne turen. Kameraet ble pakket ned i dag tidlig, men laderen og ekstrabatteriet har ikke vært å se på mange dager. Med tomt batteri blir dette en fotograffri miniferie (i hvert fall for min del). Jeg kaller dette ferie, men strengt tatt så er det jo bare en helg med fri på lørdag. Foruten at jeg drar tidlig fra jobb i dag, så skal jeg sitte og jobbe oppe på Hemsedal i morgen. Nettopp det er en av de tingene som gir jobben min et lite ekstra pluss (ikke at den trenger det). Muligheten for å jobbe hjemmefra eller fra Hemsedal er gull verdt! Spesielt nå dette første året som jeg ikke har fått opptjent meg feriepenger i denne jobben.

Påskefølelse på gang!! :D

I natt jag drömde...

om Argentina. Jeg var rett tilbake igjen, med alt av inntrykk, smaker, lukter, syn, maten!, menneskene, språket, den nasjonale mentaliteten. I drømmen dro jeg rundt til forskjellige steder i Buenos Aires, og hvordan gatene ser ut og hvor jeg måtte gå for å komme til de forskjellige stedene sitter friskt i minnet. Selv om det var godt for meg å dra hjem når jeg gjorde, skulle jeg også ønske at jeg like gjerne hadde droppet den eksamenen jeg tok her hjemme i Norge og blitt noen uker til.

Jeg vet hva som har trigget dette nå. Av kjedsomhet så Gutten og jeg på 3 bryllup på tv3 her en dag, og det ene paret der hadde leid inn argentinske kokker til å tilberede grillkjøttet. Føler av og til at folk omtrent ler litt inni seg når jeg gang på gang maser om de fantastiske argentinske biffene, men jeg vet at alle som har vært der og smakt det selv forstår nettopp hva jeg mener.

Fremdeles står jeg fast på det at jeg ikke ville bodd der permanent, men noen små perioder nå og da hadde absolutt ikke gjort noe. Jeg skulle gjerne reist tilbake i morgen om jeg hadde fått sjansen, og er jevnlig inne og ser på opp- og nedgangene i flybillettprisene. Eneste problemet jeg har (foruten fri fra jobb) er at det ville blitt for ensomt å reise ned alene, og Argentina er ikke akkurat det som står på lista over steder folk flest drømmer om å reise til.

I mellomtiden får jeg glede meg med det som jeg har her: en helt eventyrlig fantastisk samboer og ei kjempesøt lita tispe. Argentina vil nok uansett forbli et savn enten det blir retur dit eller ikke.