Som "mor" så "datter"

Vi hadde en liten photosession med kameraet til pappa i dag i anledningen at veslejenta har fått seg Mariusgenser, akkurat sånn som matmor. Bilde nr 2 er jo nesten litt familiebilde (om en ser bort fra at familien ikke er familie) ettersom min x (som jeg kjøpte Luna med) heter Marius. Her er noen av resultatene:

leilighetsupdate

Her ser dere mitt eget preg på soverommet mitt!

Published with Blogger-droid v1.7.4

Babycall

Det er mange uker siden jeg leste om denne filmen og den fanget min interesse, noe som også var før jeg visste at Noomi Rapace og Kristoffer Joner spiller hovedrollene. Ingen av dem gjør noen dårlig jobb i denne filmen og de er virkelig troverdige ettersom de får frem indre konflikter i spillingen sin og virker som om ekte mennesker.

Filmens handling hentet fra filmweb sine sider: Anna og hennes 8 år gamle sønn Anders er på flukt fra Anders sin voldelige far. De flytter til hemmelig adresse i en gigantisk boligblokk. Anna er livredd for at eksmannen skal finne dem, og kjøper en babycall for å passe på Anders mens han sover. Men merkelige lyder slår inn på babycallen fra andre steder i blokka. Anna overhører det hun tror er mordet på et barn. Samtidig har Anders fått en mystisk, mørkhåret venn som kommer og går som han vil. Vet den nye vennen noe om lydene i babycallen? Hvorfor er det blod på tegningen til Anders? Er de fremdeles i fare?

Filmen sugde tak i meg og jeg slet veldig med meg selv for å finne ut av hva jeg skulle og ikke skulle tro på. Hvem er snille og hvem er slemme? Etter å ha sett traileren hadde jeg et klart inntrykk av hvordan handlingen i filmen kom til å være, men ble ganske overrasket over hvor feil jeg tok. Dette er svært positivt for denne filmen da den tar opp et tema som er ganske seriøst og gjør dette uten å gjøre filmen om til en klisjé. Selv om jeg allt i alt likte filmen og dens uventede vendinger må jeg innrømme at jeg sitter igjen med to spørsmål for mye etter filmen og føler at jeg mangler svar på dem. Likevel vil jeg anbefale alle som liker litt småskumle filmer om å vurdere turen til kinoen både på grunn av skuespillerprestasjoner og et fantastisk plott.

Film!

Litt inspirert av denne bloggen med bokomtaler begynte tankene mine å svirre litt (noe som ikke alltid er et godt tegn), men som jeg tror kan resultere i noe positivt denne gangen. Jeg spurte eieren av bloggen om hva hun forsaket som gjorde at det ble tid til å lese så mye. Svaret fikk meg til å tenke over alt det jeg gjør i stedet for å lese, slik som å se på film (samtidig som jeg broderer <3 multitasking <3 ). Film ja... Film er vel kanskje for meg slik som bøker er for Camilla (bloggeieren). Derfor vil jeg forsøke å være en liten apekatt og skrive litt om de filmene jeg ser og hva jeg synes om dem. Er det en ting jeg vet om meg selv så er det nemlig det at jeg kanskje kan være litt over middels interessert i filmer.

Kom nettopp hjem fra kinoen etter å ha sett Babycall, men fordi jeg må fokusere litt på lesing nå (pensum) tar vi heller omtalen litt senere. Dere får vente i spenning!

Helgekos!

Av og til har man dager som bare føles helt perfekte. Jeg sitter her med fyr i ovnen, levende lys flere steder i leiligheten, nyoppdagede Antony & the Johnsons på Spotify, bikkja i "beinkroken" og bare tenker hvor fantastisk jeg har det. For første gang på lenge er jeg rolig inni meg. Jeg har funnet tilbake til meg selv. Dette er den jeg er og den jeg ønsker å være. De siste ukene har livet begynt å smile til meg igjen, jeg vet at jeg er sterkere enn jeg selv trodde og har fått bekreftet at den selvinnsikten jeg alltid har trodd jeg har hatt virkelig er der. Jeg har det livet jeg ønsker meg, og vil nyte denne tiden til det fulle!

(Så må jeg bare nevne at jeg har begynt å glede meg veldig til jul! Bare 76 dager igjen nå!)