Det har blitt nesten fast med søndagsmiddag hos faren og stemora mi som bor kun ti min gåtur fra meg. På veien mellom oss har vi det som heter Stevneplassen, en stor plass med idrettshaller, utescene og div bygninger brukt til messer (opprinnelig brakker fra krigens dager). Som regel ser jeg ikke et annet mennesker når jeg går der, men i dag var han der igjen. Samme mannen som har fått meg til å frysne til tidligere. Gåsehud på armene med en gang. Han gikk samme retning som meg, rundt 20 meter foran. Dessverre har jeg blitt påvirka av thrillere jeg har sett siste tiden, så jeg visste jo det at denne mannen var skummel. Vaktbikkja jeg alltid har med meg på disse turene skremmer vel knapt en liten mus, så kunne ikke stole på beskyttelse fra henne. Mannen snur seg og ser på meg og sakker ned på farta. Jeg så for meg voldtekt, knivstikking og verre (igjen, minner om thrillere seneste tida, nyhetsoppslag og en av og til litt for livlig fantasi). Jeg tenker som så at jeg ikke skal la meg skremme og senker ikke farta tilsvarende. Når han kommer til utsiden av gjerdet, da ca 10 meter foran meg, stopper han opp og står og venter der. Stopper?? Hvorfor stopper han? Det er jo ikke der bussholdeplassen er, det er jo ikke noen andre som kommer gående som han venter på. Jeg fortsetter med bestemte skritt og går ut forbi ham. Luna finner ut at to meter bortenfor ham er et perfekt sted å insistere på å lukte litt ekstra (selvfølgelig!). Idet jeg stopper kommer mannen gående i min retning, jeg står med ryggen mot ham. Han sier hei og jeg gir et kjapt hei tilbake. Han er helt ukjent for meg med unntak av at jeg har sett han på gata før. Jeg står der og venter på at han skal gå videre, men mannen snur seg mot meg og snakker til meg:
Hva slags rase er det?Det viser seg at dette er en helt normal fyr som bare ville snakke litt hund med meg. Veldig hyggelig, oppegående og igrunn ganske kjekk. Jeg innser at samfunnet dessverre har påvirket meg. De seneste årene har jeg blitt mer nervøs for andre mennesker, og det at han her var mørkhudet underbygde jo bare all statistikken som mediene har kommet med i forhold til voldtekt og vold generelt, så dette måtte jo være en farlig mann. Jeg savner den Nina som virkelig ikke lot seg påvirke av disse statistikkene fordi de bare forteller en del av sannheten. Den Nina som var naiv og tenkte godt om alle mennesker hun møter. Det er den Nina jeg vil være! Om jeg så skulle være naiv og tro godt, men oppleve noe vondt likevel så vil jeg heller oppleve noe vondt og fremdeles tro på at mennesker er gode enn å bli en kald innesluttet nordmann som ikke tør å møte fremmede mennesker og tror at fremmede har en hemmelig agenda om de for all del skulle ta kontakt med deg. Dette er det jeg skal jobbe med i 2012 (og de kommende år om det behøves), jeg skal bli godtroende Nina igjen!! Det er mitt nyttårsløfte til meg selv!
Godt nyttår til alle dere der ute! Her følger flere av mine ønsker og drømmer for 2012:
(alle bildene er lånt fra weheartit.com)
