Facebook

De siste årene har facebook blitt en del av nærmest alles hverdag, og Norge er på verdenstoppen i antall brukere i forhold til innbyggertall. Jeg har både sett og opplevd hvordan mangel på facebook, eller mangel på å sjekke facebook jevnlig, kan gjøre at en faller litt utenfor, og på en måte ikke får med seg det som skjer der ute i verden i like stor grad. Det er nettopp denne delen som gjør at jeg fremdeles er på facebook. Jeg føler sjelden et behov for å skulle fortelle hva jeg gjør hele tiden, eller publisere tester som viser hvor mye kunnska jeg har på et eller annet unyttig felt. Heldigvis har jeg også klart å holde meg unna spill som farmville, så jeg bruker heller mange timer på andre meningsløse tidsfordriv.

Av og til tenker jeg at kanskje folk som f eks "stebroren" min har rett. Hvis en vil invitere venner med på en fest eller lignende, så bør en ta opp telefonen og taste inn nummeret i stedet for å huke av mennesker på en liste. Hvis en tenker etter, hvor mye kontakt har mennesker med hverandre utenfor facebook? Her om dagen tok jeg meg selv i å si at det ikke var nødvendig for meg å ringe ei venninne for å høre hva som skjer i hennes liv fordi jeg får med meg alt via hennes statusoppdateringer på facebook. Der og da var det ment som en spøk, men denne spøken fikk meg til å tenke litt - ligger det kanskje en liten sannhet i det? At jeg ikke ringer denne venninnen for en liten prat fordi jeg har inntrykket av at jeg får med meg alt som skjer.


Jeg vet at det er flere enn meg der ute som savner den barndomstida vi hadde, da vi måtte ringe til hustelefonen for å høre om noen var hjemme, og hvis de ikke var det så fikk vi bare prøve å ringe igjen. Den samme tida syklet vi i opptil et kvarter bare for å ringe på en dør for å høre om noen ville ut og leke. Dessuten var vi bedre i stand til å legge planer når vi først så hverandre. Det var tider det... Teknologien har ført oss langt, og er et stort hjelpemiddel, men vi har også mistet mye av det menneskelige og sosiale ved oss. Samtidig tror jeg vi også begynner å bli mer bevisst på det, og at dette er en grunn til at mange i større grad tar avstand fra facebook.

For meg har facebook vært både en velsignelse og en forbannelse. Jeg er født nysgjerrig, og for meg er dermed facebook fantastisk å ha. Til en viss grad... Legger ofte merke til hvor mye jeg skulle ønske at jeg ikke visste om enkelte personer. Når jeg i tillegg er jente og har den medfødte evnen til å overanalysere, kan det nesten gå på helsa løs - i hvert fall den psykiske. Av den grunn tenkte jeg i dag, nok en gang, at facebook ikke kan være noe for meg lengre, at det er enkelte ting det er bedre å ikke vite. Likevel vet jeg at jeg kommer til å fortsette å bruke facebook, paradoksalt nok på grunn av nettopp det sosiale og av frykten for å gå glipp av noe.