torsdag 11. november 2010

Den teknologien..

Da jeg var på en av de månedlige kveldene med IKT Grenland på Klosterøya for ikke så mange ukene siden kom jeg i snakk med en lærer fra høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter å ha snakket med ham en stund ble jeg litt nysgjerrig på hvor "store" disse møtene var, kom folk virkelig milevis fra for å høre hva som ble sagt og være med på dette? Neida, svaret var enkelt: han bor her i Grenland. Dette svaret ga meg bare enda flere spørsmål: Har han permisjon fra jobben? Pendler han (ja ser det ulogiske her)? Er han forsker og har basen sin her? Svaret var ikke så komplisert, det bare var ikke i mine tanker. Jeg har vært fullstendig klar over at løsningen var der, men her ikke vært så mye borte i den selv. Han holdt undervisningen her, mens studentene hans satt foran en skjerm i Trøndelag.

I dag opplevde jeg det samme selv. Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg høre på Stormberg-gründeren Steinar J Olsen. Det var rigget til med scene i lokalet og jeg gledet meg nesten som en liten unge. Stormberg er et firma jeg drømmer om å kunne jobbe for en dag i fremtiden, og ettersom jeg nå er på leting etter en jobb, tok jeg med meg CV'en - bare sånn i tilfelle. Planen var uansett å ta en liten prat med denne karen etter at han var ferdig med å snakke. Overraskelsen var dermed stor da han dukker opp på et lerret! Det tekniske fungerte bra, og det han snakket om var både interessant og lærerikt, men det ble et ørlite sjokk. Derfor ble det ikke noen prat med ham denne gangen og jeg før prøve å gi Stormberg et lite vink om at jeg eksisterer på en annen måte.

På mange måter synes jeg det er fantastisk at det finnes denne muligheten med teknologien, spesielt for en mann som Olsen som jeg har sett på Twitter at stadig vekk er rundt omkring for å holde foredrag. Selvfølgelig må jo han også få muligheten til å være litt hjemme med familie og ikke bare reise rundt. Derimot skal jeg innrømme at jeg savnet litt det personlige ved foredraget ettersom jeg nå ikke hadde en fysisk person der. Føltes et lite øyeblikk som om jeg var i en eller annen scifi-film, men det er nok dette som er framtida. Jeg ser absolutt mulighetene rundt det, og spesielt for oss reiseglade som kan ligge i en hammock og slappe av med laptopen på fanget og forelesning på skjermen.

Noe som får meg til å tenke på en video venninna mi, Elisabet, viste meg for ikke så lenge siden:

Litt skummelt å se dette igrunn. Legg bare merke til alle småbevegelsene som er lagt inn, og at munnen beveger på seg. Det er nå jeg begynner å tenke at filmer som iRobot kanskje kan bli virkelighet en dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar