Gleder på forskudd?

Jeg tror jeg enten er veldig flink til å ta gleder på forskudd, eller rett og slett bare har flytta inn i sekken til katta.

Vi har nettopp fått tv-signaler, ehm tror vi. Vi trenger en boks fra riks tv for å få tv-signaler. Dette visste vi jo om, og kom ikke som noe sjokk. Derimot ble vi ikke veldig happy da jeg nettopp fikk en telefon fra vår montør av internett (som vi også skal ha tv gjennom ettersom dette er billgst for oss). Han kunne fortelle det at den tilkoblingen til internett som vår utleier har meldt at er i kjelleren, er ute av drift. Vi snakker dermed om at vi må bo noen uker til uten internett. Gjett hvem som skal campe hos folk med internett fremover! (Spesielt i påska ettersom jeg ellers får dekket internett-behovet mitt på jobb). Sukk. Vet dere hva som i tillegg er den lille tingen som gjør dagen litt mindre bra? Joda, jeg må faktisk betale for internett og tv selv om jeg ikke får brukt det. I dag er ikke min dag..

Nytt hjem

Midt i byen har vi nå flyttet inn i en koselig loftsleilighet. Jeg har ventet med å skrive noe om leiligheten her ettersom vi har hatt litt startproblemer. Det vil si, gutten og jeg har hatt det fantastisk, men som leietakere i forhold til utleier har det ikke vært like fantastisk. Vi flyttet inn i en leilighet som viste seg å ha diverse mangler av både alvorlig og ikke fullt så alvorlig grad. Når vi bare fikk tatt med utleieren i leiligheten og fikk vist han alle feil og mangler ble det fortgang i sakene. Det eneste vi mangler nå er en oppvaskmaskin (det er treghet fra vår side), tv-signaler (som ordnes i dag), internett og en etterlengtet og planlagt, men ennå ikke byggteknisk godkjent veranda. Forhåpentligvis kommer den i løpet av noen få uker, da vil også noen bilder komme. Selv om vi fremdeles bor i pappesker som står litt her og der, er det fantastisk å endelig bo sammen offisielt og ikke minst på litt større plass. Måtte smile litt ekstra når vi en av de første dagene fikk brev fra forsikringsselskapet som var adressert til oss begge. Plutselig har vi blitt en liten familie. Gutten, Luna og meg.

De siste ukene har føltes hektiske og slitsomme nok en gang, heldigvis har jeg nå fått kommet meg ut av et skoleprosjekt slik at jeg kan fokusere mer på det som jeg føler er viktigst nå; jobb, hjem og familie. For de som begynner å lure på om jeg ikke skal fullføre, så får jeg bare si det at joda, jeg har lenge hatt en backup-løsning, så det blir minst en eksamen i mai, som vil gjøre at jeg får bachelor-graden min.

I og med at jeg har fått et nytt hjem, så vil jeg gjerne også ha en fin personlig header. Noen som vil lage for meg, eller som vet om noen som er flinke til å lage?

Min kjære Morfar

Stille suser vinden
om hjemmet du elsket.
Takk, nikker blomstene
du vernet så tro.
Farvel kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden
"sov i ro".

I'm alive!

Uff, for en elendig blogger jeg er. Har ikke gitt lyd fra meg på over to uker. Jeg er fortsatt i live altså. De siste ukene har vært stressende og slitsomme, men samtidig fine. Det har vært mye tid med familien, selv om årsaken til dette ikke var av den beste. Det er rart å se hvordan prioriteringene en har for tidsbruken sin i løpet av noen få minutter endres fullstendig. I tillegg til de endrede tidsprioriteringene er det også en annen grunn til at jeg ikke har blogget; jeg nekter å være heloppslukt i mitt liv som valpemor, og i min streben etter å ikke være oppslukt velger jeg å skjule på bloggen at jeg egentlig er oppslukt.

Det var litt herlig å være med likesinnede i Sverige på søndag. Tror vi var lenger inne i dyrebutikken enn vi var i noen annen butikk. Med meg i butikken var Johansen-klanen. Den fantastiske familien jeg har kommet inn i, tror aldri jeg har opplevd slik gjestfrihet før. Om nøyaktig en time og tre kvarter blir jeg hentet her på jobb og vi skal alle sammen kjøre oppover til Hemsedal for en fantastisk og hyggelig helg. Det skal bli godt humør, masse sol, skiturer og masse kos!

Ettersom leiligheten min er så godt som fullstendig pakket ned blir det dessverre dårlig med bilder fra denne turen. Kameraet ble pakket ned i dag tidlig, men laderen og ekstrabatteriet har ikke vært å se på mange dager. Med tomt batteri blir dette en fotograffri miniferie (i hvert fall for min del). Jeg kaller dette ferie, men strengt tatt så er det jo bare en helg med fri på lørdag. Foruten at jeg drar tidlig fra jobb i dag, så skal jeg sitte og jobbe oppe på Hemsedal i morgen. Nettopp det er en av de tingene som gir jobben min et lite ekstra pluss (ikke at den trenger det). Muligheten for å jobbe hjemmefra eller fra Hemsedal er gull verdt! Spesielt nå dette første året som jeg ikke har fått opptjent meg feriepenger i denne jobben.

Påskefølelse på gang!! :D

I natt jag drömde...

om Argentina. Jeg var rett tilbake igjen, med alt av inntrykk, smaker, lukter, syn, maten!, menneskene, språket, den nasjonale mentaliteten. I drømmen dro jeg rundt til forskjellige steder i Buenos Aires, og hvordan gatene ser ut og hvor jeg måtte gå for å komme til de forskjellige stedene sitter friskt i minnet. Selv om det var godt for meg å dra hjem når jeg gjorde, skulle jeg også ønske at jeg like gjerne hadde droppet den eksamenen jeg tok her hjemme i Norge og blitt noen uker til.

Jeg vet hva som har trigget dette nå. Av kjedsomhet så Gutten og jeg på 3 bryllup på tv3 her en dag, og det ene paret der hadde leid inn argentinske kokker til å tilberede grillkjøttet. Føler av og til at folk omtrent ler litt inni seg når jeg gang på gang maser om de fantastiske argentinske biffene, men jeg vet at alle som har vært der og smakt det selv forstår nettopp hva jeg mener.

Fremdeles står jeg fast på det at jeg ikke ville bodd der permanent, men noen små perioder nå og da hadde absolutt ikke gjort noe. Jeg skulle gjerne reist tilbake i morgen om jeg hadde fått sjansen, og er jevnlig inne og ser på opp- og nedgangene i flybillettprisene. Eneste problemet jeg har (foruten fri fra jobb) er at det ville blitt for ensomt å reise ned alene, og Argentina er ikke akkurat det som står på lista over steder folk flest drømmer om å reise til.

I mellomtiden får jeg glede meg med det som jeg har her: en helt eventyrlig fantastisk samboer og ei kjempesøt lita tispe. Argentina vil nok uansett forbli et savn enten det blir retur dit eller ikke.

Første uhell på jobb

Den gode nyheten er at det ser ut til at Luna har forsøkt å kommunisere at det var på tide med en luftetur. Den dårlige nyheten er at matmor var for treg etter at hun forsto det. Så sånn kan det gå. Første uhellet på jobben måtte jo komme før eller siden.

Luna

Da har verdens nydeligste skapning kommet i hus. Jeg er svært overrasket over hvor lite redd og nervøs hu var. Vi hentet henne i Mjøndalen og satt med henne på fanget hele veien hjem. Det tok ikke lang tid før hu la seg godt til rette for å sove. De små øyeblikka hu var våken gikk halen fram og tilbake i ett. Turen gikk først innom svigerfamilien, og der var hun litt mer skeptisk, hun brukte vel ca to min bare over dørstokken. Der inne ventet jo et stort beist på henne (i form av en veldig nysgjerrig, men snill drever). Det tok lang tid før hun torte å gå noe mer enn bare mellom Gutten og meg. Før vi dro derfra hadde hun derimot tort å utforske hele stua, dreveren, kjøkkenet og sovnet i sofaen. Videre gikk turen til Mamma og der var hun med en gang mye tøffere. Vi har nok en framtidig hundepasser der, for det tror jeg må ha vært kjærlighet ved første blikk (slik det var med svigermor også).

(Luna er hun til høyre)

Natta var både vi og mange andre spent på. Vi luftet henne før vi la oss sånn ca kl 23, så ble det halv to, halv fire, fem og så til slutt åtte. Denne siste intervallen hadde hun sovet uten Guttens hånd inn i buret til henne, så det er vi veldig stolt over. De gangene vi var ute med henne var det fordi hun var flink nok til å pipe når hun måtte ut. Vi har nok vært heldig med henne inne nå denne første dagen, men så har vi også vært ute med henne ganske ofte også. Når vi satt og spiste frokost i dag tidlig hadde hun sine første minutter der hun ikke fikk full oppmerksomhet, og tror dere ikke at den flinke lille jenta gikk og la seg i buret sitt. Er vel unødvendig å si at vi synes denne lille skapningen er perfekt?